Etter mitt første år fant jeg ut at jeg fikk ca 1/3 av utsalgsprisen til lønn. Dermed må jeg produsere for 600kr/timen hvis jeg vil ha 200kr før skatt. Dermed begrenser det seg hva jeg kan lage, feks hvis utsalgsprisen er 150 må det ta kun et kvarter å lage.
Nå er det jo veldig vanskelig å få satt av nok tid til produksjon med alle andre arbeidsoppgaver et firma innebærer, enten det er å stå i butikken, vaske/ommøblere denne, dra og gjøre innkjøp, lete på loppis etter materialer, ta bilder og lage annonser, eller lære seg regler iforhold til moms osv.
Dermed går det med mange flere timer enn akkurat produksjonen til hvert eneste produkt før det er solgt - og det er derfor jeg har lagt meg på 200 istede for 120 eller hva nå enn folk kanskje syns håndarbeidstid er verdt. Har aldri regnet ut hvor mye jeg har i timen fordi jeg sikkert ville begynt å gråte, kanksje 45kr? hehe ;-)
Hva får man forresten for barnepass nå til dags? Sitte i en sofa og spise fra kjøleskepet til vertsskapet mens ungene sover? Jeg har 3,5 års høyere utdanning innen design, har tatt flere kurs og har et saftig studielån. Mange dyre maskiner og mange timer med selvstudier og utprøving. Jeg kommer ikke til å senke prisene for å prøve å konkurrere med de billigste her, men satser heller på å "vinne" med kvalitet, kundeservice og en hyggelig handleopplevelse. Det er jeg verdt, syns jeg :o)
Noen produkter tar kort til og lage, andre lang. Jeg håper at dette gjevner seg litt ut, og setter ofte prisen ut ifra hva jeg selv ville vært villig til å betale.
Som flere sier, start høyt, også sett heller prisen ned hvis det går måneder uten salg. Hvis man starter på smertegrensa/materialpris så har man ikke mulighet til å ha salg i butikken sin. Når man prissetter gir man produktet verdi, på godt og vondt. Lav pris, lav verdi.
