Mette - må bare føye til at jeg synes du selger altfor billig. Du lager lekre ting og bruker sikkert mye tid på det og gir det nesten bort. Det er ingen skam å tjene litt på det man gjør.
For Eplas selgere » Når garnet koster mer enn utsalgsprisen
-
av kim for 12 år, 5 måneder siden
-
av Mette Barstad for 12 år, 5 måneder siden
Selvfølgelig unner jeg folk å tjene på det de selger. Men det er kanskje ordlyden jeg reagerer på.Å ha en buffer er kanskje ikke rette ordet, men jeg skjønner hva dere mener. Det er vel det som heter fortjeneste på godt norsk ;))
Har lurt og tenkt litt på dette med prisene, Kim.Jeg syns selv det jeg lager er veldig likt "butikkvarer" om du skjønner hva jeg mener.Da blir det vanskelig å ta 100-150 kr mer enn for det i butikken.Kyser får man kjøpt fra 50 kr og oppover i butikken osv. Syns selv det ikke er "kunstnerisk" og spesielt nok til å ta "brukskunstpriser" men det er mulig jeg tar feil..sånn tenker jeg iallefall.
-
av Gunn for 12 år, 5 måneder siden
I Magandas spede begynnelse slet jeg også med å sette rette priser, nettopp fordi jeg lager produkter som selges i butikker og jeg syns det var vanskelig å "rettferdiggjøre" priser som var så mye høyere enn hva folk er vant til i butikker. Men selv om man ikke lager "kunstneriske" ting så er det fortsatt håndlaget. Og lager jeg noe som er unikt så tar jeg ennå høyere pris, nettopp fordi det er helt unikt.
Hvis det er noen som prøver å prute eller kommenterer at jeg har for høye priser (f.eks når jeg står på marked) så ønsker jeg faktisk ikke å selge til de. Jeg legger så mye tid og omtanke i det jeg syr, samt vektlegger at det skal være kvalitetsarbeide og verdsetter ikke folk det så orker ikke jeg å diskutere. Jeg vil at mine produkter skal havne hos folk som verdsetter håndarbeide :)
-
av Gunn for 12 år, 5 måneder siden
Når jeg leser gjennom innlegget mitt ser jeg hvorfor jeg ikke bruker å hive meg med på diskusjoner. Det har en tendens til å bli veldig bombardastisk når jeg skriver :)
-
av kim for 12 år, 5 måneder siden
Jeg har til gode å se den typer kyser som du lager til 150 kr i butikker. Jeg har kjøpt en lue av deg og den kjøpte jeg fordi jeg hadde lett etter akkurat den fasongen og den så nydelig laget ut. Den var nydelig laget og passformen var perfekt. Jeg hadde faktisk kjøpt den selv om prisen var høyere. Det kan godt hende at jeg kommer igjen - selv med høyere pris.
Jeg begynte selv å lage smykker da jeg datt ut av arbeidslivet og ønsket å ha noe annet å gjøre enn å støvsuge. Tenkte ikke salg da og da jeg fikk muligheten til å begynne å selge satte jeg prisene altfor lavt. Tapte penger på det meste de første årene. Jeg er sulten på å lære mer og trenger både kurs, verktøy og materialer. Det koster og etterhvert synes jeg ikke det er veldig inspirerende å selge til spottpris. Uansett om jeg setter prisen litt høyere nå så vil det kun bli småpenger å tjene på dette og de tar jeg imot med god samvittighet.
-
av Mettes Symakeri for 12 år, 5 måneder siden
Takk for gode ord <3 skal ta de med meg videre.
-
av Hanne for 12 år, 5 måneder siden
Jeg er enig i at man skal ta betalt for jobben man gjør, men det er et moment jeg savner i disse debattene: Nå selger jeg vintageklær, men pusler også med diverse håndarbeide og leker med tanken på å finne meg en nisje og forsøke å selge noe av det jeg lager her på Epla. Men om jeg gjør det, vil jeg jo ikke finne på å legge ut mine tidlige produkter til samme pris som det de som har sydd/strikket/heklet/brodert i årevis tar! Ikke for at jeg ikke verdsetter min egen tid, men fordi jeg har et realistisk syn på kvaliteten på egne varer i forhold til de mer proffes. Jeg ville ikke tatt 90 kroner for et produkt som en mer dreven ville tatt 390 for, men å skulle kreve 390 synes jeg ville være respektløst overfor de som har perfeksjonert ferdighetene sine over flere år (dessuten ville jeg følt at jeg lurte kunden).
Så kanskje man kan tenke at man skal ta betalt for tiden det har tatt å lage det aktuelle produktet - og så plusse på litt for all tiden det har tatt å oppnå den kompetansen som trengs for å lage det?
-
av Hanne for 12 år, 5 måneder siden
Må kanskje tydeliggjøre litt: mener ikke at man skal ha noen fast mal for antall år erfaring i forhold til pris, men enten man har utdannelse innenfor det man lager eller bare er selvlært, så har man jo en viss formening om hvor mange timer/dager/uker/år med øving og prøving og feiling man har lagt ned for å oppnå den kompetansen man faktisk har, og at man med stolthet skal kunne legge på noen prosent på prisen på grunn av det.
-
av Marianne Moe for 12 år, 5 måneder siden
Marianne Moe
Kristin: Det var også min tanke da jeg foreslo en minimumspris av utgifter til råmateriale x 3 - og at hver produsent videre priser sin tid og kompetanse ut over dette. Forslaget var for at man på den måten vil unngå å se f.eks et heklet vognteppe (som det tar flere dager å ferdigstille) lagt ut til 150,- Jeg vet ikke hvilken kvalitet dette konkrete teppet var heklet i, men jeg vet prisen på f.eks babyull fra Dale (som er et vanlig garn å bruke i slike produkt) - og en ville ikke kommet langt på et teppe om en skulle handlet for 150,- i råmaterialer. Forslaget var mao ment som et innspill mht hvordan man kan unngå direkte dumpingpriser.
Når det er sagt - jeg ville heller ikke drømme om å ta meg betalt det samme som rutinerte syersker for arbeidet dersom jeg skulle finne på å børste støvet av symaskinen min igjen...
-
av Iben for 12 år, 5 måneder siden
Kostnad på materialer x 3 var en veldig fin måte å sette prisen på! Jeg har regna litt på mine produkter nå, og finni ut at jeg er litt i underkant, men ikke så altfor ille heller. Noen varer har jeg også prisa for høyt i forhold til det regnestykket...
Skriv et innlegg
Vennligst logg inn for å legge inn innlegg.