I dag kommenteres det stadig hvordan den norske kulturarven forsvinner, ikke minst folkekunsten. Det gjelder både i skolen og i samfunnet forøvrig. Dette vil jeg gjøre noe med.

Folkekunst er en internasjonal betegnelse som brukes i de fleste europeiske språk. Det som hører med under betegnelsen folkekunst avhenger av hva som til enhver tid regnes for å være av høyeste kunstneriske verdi på stedet. Kjennetegn ved folkekunsten er retardering (forsinkelse(n)). Derfor vil ofte motiver fra de ulike stilepokene blandes og opptre ved siden av hverandre i folkekunsten.

Rosemaling inngår i betegnelsen folkekunst. Siden jeg har rosemalt i 12 år vil jeg benytte anledningen til å lære mer om historien, og se på hvordan man kan benytte rosemaling i andre sammenhenger enn den tradisjonelle malingen på tre. På den måten kan jeg være med å gjøre folkekunsten mer synlig og aktuell i dagens samfunn.

Jeg mener det er et behov i norske hjem å skille seg fra resten av verden når det gjelder interiør. Det norske hjem behøver ikke være lik andre hjem. Det har behov for nasjonal identitet på lik måte som vi bruker bunaden for å vise vår identitet og tilhørighet. Lampeskjermer med et flatemønster basert på rosemaling er da mitt svar på resonnementet.