Det var svaret jeg alltid ga da jeg var ung (eller yngre). Ikke misforstå meg. Det er bare at min generasjon, eller kvinnene fra min generasjon (i Peru) måtte kjempe mot det som var «el mundo de los hombres» manfolksverden. Selv om vi utdannet oss, var det slik at vi fremdeles hadde som oppgaver å stelle huset, passe på barnet, og kanskje slutte med karriere for å bli hjemmeværende. På grunnskolen, var det slik at vi kvinner lærte å strikke, sy, lage mat, osv, mens guttene lærte å bruke PC. Dette var så urettferdig og mange av oss reagerte så kraftig mot det at vi knyttet det å lage mat eller å strikke med den «hjemmeværende verden». Men i går fikk jeg igjen en innføring i strikking og jeg klarte det! Og vet dere hva, da skjønte jeg mye av det mange av dere har snakket om i dette forumet. For eksempel, hvor mye arbeid en gjenstand krever, hvor mye av deres sjel går i et produkt, prissetting, osv. NÅ SKJØNNER JEG DET! Og jeg ville bare si det. Det er utrolig mye arbeid og ikke bare det. Det et unikt produkt. Selv om jeg bare strikket et 30 x 30 cm «pledd», var jeg så stolt av mitt arbeid. Forresten skal jeg fortsette å strikke, men jeg tror ikke at produktene er så profesjonelle for å ha dem i min butikk…men hvem vet?? Kanskje jeg blir like flink som dere! Hurra!!