Synes definisjonen på håndlaget er et farlig minefelt... En plastblomst på en øredobb, som i prinsippet er to biter limt sammen kvalifiseres for meg til å være håndlaget fordi noen kom på å bruke akkurat de blomstene som ørepynt og lagde dem med sine egne hender. Veldig originalt er det jo ikke, men synes det er fint at man kan få lov til å selge slike ting også :) Noen bruker sikkert masse tid og kreativitet, bare kanskje ikke nødvendigvis kun på det ene paret. Kanskje laget man en gang et par øredobber til en venninne med en pålimt plastblomst, og når man så hvor fornøyd hun var med de så tenkte man at andre også kunne like det?
Jeg føler meg nok bittelitt truffet fordi jeg som flere bruker plastblomster og settinger i flere sammenhenger, og jeg tror ikke alle nødvendigvis får med seg hvor mye tid man kan bruke bare på å lete etter de perfekte blomstene til et aktuelt smykke. Bare tenkt hvor lang tid man bruker på å finne de perfekte stoffbitene til et sømprosjekt? Når man bruker mer enn to-tre biter i noe man lager så ligger det jo ofte en del tanke bak sammensetting av både farger og former.
Min mening er at jeg synes man skal få lov til å kalle det håndlaget når det er nettopp det og slippe å bli kritisert for det, selv om det kan være fristende når andre legger ut ting som tar litt lengre tid å lage som det samme. At noe som tydelig ikke er laget av en selv legges ut som håndlaget kan man jo håpe er en glipp, men er helt sikkert noen som spekulerer i profitt og som ønsker å ta en snarvei eller to.